Du er glad du har sekken full av Aurax, når du har brukt fem minutter på å dytte myggnettet under madrassen for så å oppdage at du har fanga to mygg inni nettet sammen med deg.

Buenas noches fra Bluefields! Vi har det topp her nede.
For dere som ikke vet det, er Bluefields en liten by på den karibiske kysten av Nicaragua. Byen har ikke særlig veiforbindelse til resten av landet, den eneste måten å komme seg hit på er via båt eller fly. Vi ankom med sistnevnte for snart en uke siden, og begynner nå å bli kjent med byen, som er en smeltedigel av ulike kulturer. En stor del er Creoler (etterkommere av Afrikanere). Den karbiske kulturen er veldig synlig i bybildet; nydelige mennesker, stor vennlighet og mye musikk og dans.

Den første uken har gått med til å bli kjent med byen, tilbringe en del tid på universitetet (URRACAN, som HiST har samarbeid med) og skaffe det vi trenger av utstyr til praksis + nicaraguanske mobiler. Vi har blitt tatt kjempegodt i mot her nede. Kontaktpersonen vår, Ivania, er en nydelig dame. Hun tar godt vare på oss og legger alt til rette for at vi skal få et supert opphold. På onsdag hadde vi presentasjon av oss selv og Norge for noen av studentene på universitetet. Per Spelmann-sang med dans og utdeling av melkesjokolade. Vi fikk også delta på seksual/prevensjonsundervisning, noe de har stort fokus på her nede. Nicaragua har en veldig streng abortlov som totalforbyr abort. Det legges derfor ned mye arbeid i å sikre god informasjon om prevensjon til de unge.

I går var vi innom de ulike stedene vi skal ha praksis på. De neste seks ukene skal vi tilbringe på sykehuset (barneavdeling, fødeavdeling og barselsavdeling), mødrehjem, psykiatrisk avdeling og helsestasjoner. På sykehuset og helsestasjonene rullerer vi slik at vi er en på hver andeling, mens vi går tre og tre på mødrehjemmet og den psykiatriske avdelingen . Omvisningen på sykehuset var spennende. Det er ikke spesielt stort, men består av mange ulike avdelinger. Standarden er langt fra den vi er vant med på St. Olavs, det er mange pasienter på liten plass og få ressurser. Førstinntrykket var allikevel positivt. Vi ble tatt godt i mot og alle er vi spente på hvordan det blir å jobbe der. I går var vi blant annet en tur innom avdelingen for premature barn. Der lå det små knøtt på rekke og rad.

                                                       Ferdighetsavdeling på sykepleieskolen

Ivania og jentene

Hønene står i ly for regnet

Svetting begynner å bli en del av hverdagen, vi tisser med rumpa og gleder oss til å teste utelivet og reggaerytmene. Hasta luego!