Vi er nå godt i gang med andre praksisuke. Silje har hatt en runde med kraftig turistdiaré; oppkast, diaré og voldsomme magesmerter. Heidi våknet klokka tre om natta av spylyder. Da fant hun Silje sittende på do med ei bøtte i fanget og hodelykt i panna. Ikke greit når det kommer begge veier samtidig. Heldigvis varte det "bare" et døgn.
Denne uken har jeg (Heidi) praksis på et helsesenter. Forholdene her er så annerledes enn i Norge, at det er umulig å forklare. Noe av det vi reagerer mest på, er den totale mangelen på pasientskjerming og taushetsplikt. Da det er så mange folk på liten plass, hører man alt om alle. På helsesenteret er noen av oppgavene spedbarnskontroll, vaksinering, gynekologisk undersøkelse og prevensjonsveiledning (som kalles familieplanlegging her). Jeg har vært mye sammen med lokale sykepleierstudenter på helsesenteret. De er veldig flinke og får mye ansvar. Allerede første studieår setter de intramuskulære vaksiner på spedbarn og har ofte hele ansvaret for pasienten de tar imot. Her nede får man ikke tildelt egen veileder, som vi gjør i Norge. Tredjeårsstudentene lærer opp de som går første år. Tror ikke vi skal klage over å være gratis arbeidskraft i Norge, nei. Jeg har fått prøve meg på gynekologisk undersøkelse, kontroll og vaksinasjon av spedbarn, HIV-test m.m. Får også god mengdetrening i intramuskulær injeksjon, noe jeg har gjort lite av i tidligere praksiser.
Her nede er det, som nevnt tidligere, veldig mange unge gravide. I går tok vi i mot ei høygravid jente på 12 år! Hun var jo bare et barn selv, stakkar. Jeg synes slike situasjoner er litt vanskelig å forholde seg til, da disse små jentene gjør stort inntrykk, og hele situasjonen kjennes helt feil. På helsesenteret foregår det meste på et lite rom, hvor det befinner seg opp i mot 16 pasienter og helsearbeidere samtidig. Litt kaos til tider. Og veldig mye papirarbeid! Alt skrives for hånd, og det samme skal ofte dokumenteres fem plasser. Sykepleierne bruker veldig mye tid på dette. I tillegg bruker vi mye tid på å brette gasbind sammen til små firkanter, pakke de inn i papir og skrive dato på (noe jeg ikke har skjønt hvorfor de gjør, det er jo ikke sterilt), og rulle bommul sammen til små dotter. Slike ting som kommer ferdig pakket og klart i Norge. Det er mye å undre seg over her nede, men samtidig veldig mye å lære. Sykepleierne og studentene gjør en god jobb, til tross for lite ressurser.
Lokale sykepleierstudenter
Prevensjonsplakat
Så litt om helgas utflukt til Pearl Lagoon og Pearl Keys (se bilder på facebook). Fredag tok vi panga en liten time nordover, opp til en liten landsby som heter Pearl Lagoon. En flott tur gjennom jungelen. Pearl Lagoon er en kreolsk landby hvor denne kulturen er godt bevart. Avslappet stemning og reggaemusikk hvor enn du går. Etter et nydelig hummermåltid (til 50 kr) satte vi kursen ut mot Pearl Keys, en gruppe små, øde øyer ute i det karibiske hav. Turen med overnatting ble arrangert av en vi møtte på i Pearl Lagoon. På vår egen lille øy sto tiden stille, med hengekøyer mellom palmene, deilig sjømat, hvit sand og blått hav på alle kanter. Den eneste bekymringen var kokosnøttene som dinglet faretruende høyt der oppe. Silje hadde en nær-døden opplevelse da ei nøtt smalt i bakken rett foran henne.
Ellers rekker vi ikke så mye mer enn praksis på ukedagene. Varmen, språkutfordringene og alle de nye inntrykkene tar på, og alle er vi rimelig slitne etter en dag i praksis. Vi har begynt med spanskundervisning en dag i uka, av en lærer fra universitetet. Søndag var vi på gudstjeneste i en av de mange kirkene i byen, hvor spansklæreren vår er pastor. En kreolsk menighet med mange flotte mennesker. Flere hadde fått med seg at det var tre fremmede tilstede, og midt i gudstjenesten ble vi bedt om å reise oss og presentere oss selv, til applaus fra menigheten. Stas! Mange her nede er imøtekommende og nysgjerrige på hvem vi er og hva vi gjør her.
Dette var alt jeg hadde på hjertet for denne gang.
Buenas noches de Bluefields!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar