Du vet du er i Karibien, når vannet i havet er varmere enn i dusjen.

Heisann! Ny oppdatering fra Bluefields. I dag har vi hatt praksisstart. Heidi har tilbrakt dagen på CAPS, en slags psykiatrisk institusjon hvor folk med ulike psykiske problemer kan komme og tilbringe dagen eller snakke med helsepersonell. De tar imot en del damer som lever sammen med voldelige menn. Institusjonen  samarbeider også med barne- og ungdomsskolene i byen, et prosjekt for å forebygge rusmisbruk blant unge. Alkohol- og rusmisbruk er et stort problem i Bluefields. Interessant å observere, og vi ble tatt veldig godt i mot. Alle forteller gjerne om hva arbeidet deres går ut på.

Silje har hatt første praksisdag på Casa Materna (mødrehjem). Dit kommer gravide fra landsbyer rundt Bluefields noen dager eller uker før de skal føde, avhengig av situasjonen. Noen bor der også noen dager etter fødselen, hvis de har lang vei hjem. Mange av de som kommer til mødrehjemmet er svært fattige. De får mat og blir fulgt opp av sykepleierne som jobber der. Endel av de gravide som kommer til mødrehjemmet, er unge jenter ned i 13 års alderen. Silje møtte også ei dame på 38 år som skulle føde sitt 14. barn. Ikke alle ønsker å bruke prevensjon, men mener at gud skal styre hvor mange barn de får. Mødrehjemmet ligger rett ved sykehuset, og når fødselen er i gang blir de overført til fødeavdelingen. Silje har i dag fått prøve dopler for å lytte på fosterlyden, lært hvordan man kjenner på magen for å finne ut fosterets leie, delt ut jerntabletter og diverse andre observasjoner. Ikke minst har hun dullet med se bittesmå, hårete nurkene.

Ellers er dagene varme, med kraftige regnbyger en gang eller to om dagen. Maten er overraskende bra. Mye er frittert, men det finnes også deilig, fersk sjømat. Gallo pinto (ris og bønner frest i stekepanna) er hovedtilbehør sammen med frittert banan.

Så en liten oppdatering fra helgen. Fredag kveld fikk vi endelig testet utelivet. Fire gringas fikk mye oppmerksomhet da vi entret et av byens diskotek. Særlig på dansegulvet, da vi skiller oss ganske mye fra de lokale jentenes rumpevrikk. Selv om våre rytmer ikke er like heftige som deres, står beilerne i kø for å danse med oss. Machokulturen står sterkt her. Har du først danset med en fyr, blir du ikke kvitt han så lett. Alle skal passe på deg og gjerne spandere drikke.

Lørdag morgen var det strålende sol og klart for strandtur. Etter å ha ålet oss gjennom det lokale fiskemarkedet, fant vi pangahavnen (panga = motorbåt i tre). Bluefields ligger inni ei bukt, med bademuligheter en båttur unna. Pangaturen ut til stranda var nydelig. Vi suste forbi små tropiske øyer og rekefiskere ut til ei fantastisk strand, som vi hadde nesten helt for oss selv. Med karibisk musikk i bakgrunnen fra den lokale baren, sand mellom tærne og badevann varmere enn i dusjen, ble dagen perfekt. Deilig å få en pause fra de skitne gatene inne i byen. Lørdag kveld var det på med partytrusa igjen, klare for å føle reggaerytmene på byens hotteste reggaested. Four brothers, et shabby treskur med minimal belysning og en bar borti hjørnet. Skikkelig reggeastil, med flotte mørke menn og fyldige kvinner. Jentene fra Norge var først på dansegulvet og ble vel værende der store deler av natta. Kanskje like greit at belysningen var fraværende. Kulturforskjellene er enorme, men jeg tror jeg snakker på vegne av alle seks når jeg sier at vi digger det! Silje sikra seg den lekreste rastafarien i treskuret, og kvelden ble avslutta med minikonsert hjemme hos ham av han og kameraten. Denne gangen må hot gå til Silje, mens Heidi får nøye seg med tott ;) Søndag formiddag fikk vi med oss baseballkamp på stadion, den mest populære sporten her i Nicaragua. Mye liv og røre til dundrende reggaetonmusikk.

Det var det for denne gang. Skal prøve å få lagt ut noen bilder i morra.
Hasta luego!